Hvem er du?

Jeg heter Arja Beate Kvamme og er oppvokst på Vannøya, to timer nord for Tromsø. Jeg flytta hit til Tromsø for å begynne på videregående, så jeg har bodd her i nesten hele mitt voksne liv. Jeg var på utveksling et år i Cambridge, men jeg savna Tromsø. Jeg savna fjellene og havet – det var veldig fint å komme hjem. Jeg har tatt sivilingeniør her på universitetet i Tromsø, innenfor jordobservasjon, så leverte jeg masteren høsten 2017. Siden den tid har jeg jobba i butikk, før jeg fikk jobb her på KSAT i april. Jeg har vært her i rundt et år nå, og trives veldig godt!

Hva jobber du med?

Jeg jobber som driftsingeniør, men får samtidig ta del i andre prosjekter og sånn. Det som er så greit med det er at man legger lista for hvor langt man vil opp selv – du blir gitt muligheter og du kan ta muligheter, og du blir alltid oppfordra til å finne en plass her som du er fornøyd med. Man skal ikke gå og være misfornøyd med en jobb man ikke liker hvis man vil prøve noe nytt. Det er mange som har vært her veldig lenge, men som gjerne har gått gradene og startet en plass før de har jobbet seg videre. På mange arbeidsplasser har man din jobb, også skal man gjøre din jobb. Her er det mye mer åpent mellom avdelingene.

Hva gjør du i løpet av en arbeidsdag?

En arbeidsdag kan likeså godt være en arbeidskveld eller en arbeidsnatt. Vi går i skiftordning, for det er alltid døgnbemanna her. Jeg jobber i avdelinga som heter Teos, og vi har mye å gjøre med bildeleveranse og dataleveranse. Vi gjør skipsanalyse, oljeanlayse og andre småting – det er alltid noe nytt.

Første steget er å få tak i bildet. Da er det gjerne en fra en sattelitt, og vi bruker antennestasjoner på Svalbard og Troll mye – rett og slett fordi de er på helt motsatt side av jorda. Vi har antennestasjoner, altså bakkenettverk over så og si hele jorda, men Svalbard og Troll er ganske viktig fordi de ligger så godt plassert – og Tromsø da selvfølgelig. Når man har bildene, og de er prosessert, så starter analysebiten. Oljeanalyse er på mange måter den viktigste, for det er veldig strenge krav her i Norge på å ha overvåking. Hvis det skulle skje noe, så vil vi vite at det har skjedd og hvordan det sprer seg, og hvor man skal sette inn tiltak.

Skipsdeteksjon er også mye av det samme, bare motsatt. Her ser man hvite og tydelige ting fra en radar. Radaren er veldig trigga på vinkler – den liker vinkler! Så da vet du at hvite ting på bildet betyr skip, for de har vinkler, de har kanter, de har antenne, de har master og de har masse flotte ting som stråler tilbake til satellitten. Det er veldig varierte bruksområder på skipsanalyse. Man kan lete etter flyktningbåter, etter smuglere, etter ulovlig fiske, eller bare skaffe seg et generelt overblikk. Noen ganger er kunden bare på utkikk etter en tankbåt, mens andre ganger har de kanskje mottatt nødsignal fra en båt og får ikke kontakt med den. Mye av det vi gjør er helt dagligdags, som kanskje ikke blir brukt til så alt for mye, men igjen så har vi viktige oppgaver. Det er veldig fint å vite at det vi gjør blir brukt til noe nyttig. En gang fant vi en flyktningbåt basert på et bilde, og den var i ferd med å synke, så det var veldig bra at vi fant den.

Hvorfor er KSAT plassert i Tromsø? Er det noen fordeler å være plassert i Nord-Norge med tanke på satellitter?

I all hovedsak har du to typer satellitter: geostasjoner og polarbane. Geostasjoner står ganske langt ute, og roterer med samme hastighet som jorda slik at de alltid følger samme punkt. De må stå ganske langt ute for å holde hastigheten, og blir typisk brukt mye til vær, vind og generelle store helhetlige bilder. Så har du de som heter polarbane, som går i polarbaneorbit og får dekket hele jorda. Den bruker typisk 24 timer før den er tilbake på samme punkt og går over polene hele tida. Da er det veldig gunstig å være så nært polene som mulig, for da er du istand til å kommunisere med den hver gang den passerer. I Tromsø tar vi 12 av 14 satellitter, så ikke absolutt alt, men nesten. På Svalbard kan du ta alt. Der kan de kommunisere med satellitten ofte, så det er en av de store satellittfordelene. Vi har i tillegg Troll, så vi kan ta satellitten halvveis også. Vi kan også gjøre det oftere, for vi har resten av jorda også – eksempelvis Argentina, Sør-Afrika, Dubai og Canada. En av de tingene som har gjort Tromsø og KSAT så store er at vi har Svalbard og Troll, og vi har også resten av verden til en viss grad. Så vi er så tilgjengelig, og vi gjør satellitten tilgjengelig for de som trenger det.

Hvor stort er egentlig KSAT?

Altså, jeg har ikke tall på hvor mange satellitter vi er ansvarlig for. Det er ganske stor andel av verdensomfanget, det er ikke noe tvil om det. Vi blir bare større. Det er vekst i markedet, det blir bare mer og mer satellitter. Vi har et nettverk med små satellitter som skal kunne sørge for at uansett hvor du er på jorda, så skal du kunne ha tilgang til nett. Det er blant annet noe av det KSAT er en del av.

Så karrieremulighetene er gode her i denne bransjen?

Kommunikasjon har alltid vært viktig. Med satellitter får du tilgang til internett, parabol, telefoni – alt som skaper kommunikasjon og gir informasjon.

Min avdeling er en liten brøkdel av selskapet. Vi er ti ansatte hvertfall. Så her er det muligheter for alle. Ikke bare vi som sitter her som driftsingeniører. Programmerere, økonomer, markedsførere, selgere – du har hele spekteret. Det er ei stor bedrift, og den blir bare større. Det gikk ei uke fra jeg begynte og var den nyansatte, til jeg ikke var nyest lenger og det var andre som var “den nye”. Det mye sosialt som skjer, det er en veldig trivelig arbeidsplass, og man blir inkludert ganske tidlig. Det er også ganske variert her. Du har de som har vært her i 30-40 år og de som har vært her ei uka, og så folk fra hele verden. KSAT trenger ikke bare én type folk som gjør én type ting, men mange typer folk som gjør mange typer ting.

Hvilke tips har du til de som er nyutdannede og skal ut i jobbmarkedet?

Det viktigste er å få seg en jobb. Man kan ikke sitte å vente på drømmejobben som ser fantastisk ut. Det er sikkert hundre andre som har tenkt akkurat det samme. Det er ingenting som heter “drømmejobb”, du må lage den selv. Du må ikke være redd for å søke og du må ikke være redd for å få avslag. Jeg søkte på sikkert fem andre stillinger her før jeg fikk jobben. Man må være frampå og ikke være redd for å utfordre seg selv, og ikke være redd for å si nei eller få nei. Det tar tid. Noen har signert kontrakt før med er ferdig, mens noen signerer ikke før to år etter de er ferdig med noen midlertidige opphold, men uansett hva du gjør så er det viktigst å bare gjøre noe. All erfaring er nyttig.