Hvem er du?

Først å fremst kvinne, så mamma, så kone, så venn. Jeg er cubaner og norsk, er kunsthistoriker, eller kunstviter som det heter nå, og jeg er interiørdesigner og leder i NODA.

Hva går jobben din i NODA ut på?

Jeg er jo daglig leder og det er jeg som har ansvar for alt det som skjer. Jeg holder i alle trådene og tenker på hvordan vi skal jobbe her i nord. Det er veldig spennende å jobbe i en så stor landsdel, så jeg bruker mye tid på å tenke på faglig innhold i arrangementene våre i samarbeid med fagrådet. Jeg bruker også mye tid på å tenke strategisk sammen med styret. Jeg jobber også mye med prosjektledelse sammen med Frikk. Jeg samarbeider også med nasjonale og internasjonale aktører, jobben min er dermed å holde kontroll på alt, og det er ikke så lett!

Vi er foreløpig bare tre ansatte; meg, Frikk og en prosjektleder i Nordland og Andenes. Snart får vi en ny 50% stilling i Finnmark. Vi har også et fagråd som er “fagdekkende”. Der er det representanter for alle design- og arkitekturforeninger nasjonalt. Vi er jo også 800 medlemmer som vi må ha oversikt over.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

Det finnes ingen vanlig arbeidsdag. I det ene øyeblikket rekrutterer medlemmer, og i det andre er jeg i et møte med en designer i Russland som har et prosjekt med oss. Så kan jeg gå videre å sitte å holde et foredrag i Vadsø. Den ene dagen kan jeg ha et morsomt bakgårdsprosjekt, og den andre dagen har jeg en dødsalvorlig workshop for en kommune.  Jeg jobber med barn og unge i NODA ung, og jeg har NODA Arktisk for arktiske land – vi er over alt og jobber veldig bredt.

Hva var det som gjorde at du endte opp med å jobbe med dette?

Jeg ville egentlig studere design og arkitektur da jeg kom til Norge, men det finnes ikke skoler som tilbyr dette i Nord-Norge. Vi hadde nettopp kjøpt hus, planlagt å gifte oss og få barn, så det var ikke snakk om å flytte til Oslo eller Trondheim for å studere. Så det eneste jeg kunne studere som kunne vinkles litt inn på design og arkitektur, var kunstvitenskap. Jeg skrev masteren min om norsk design, og tok fjernundervisning innenfor interiørdesign.

Da jeg var ferdig å studere åpnet jeg min egen bedrift som interiørdesigner, og der jobbet jeg i to år. Det var veldig ensomt, spesielt i mørketiden. Jeg så også at det var et stort behov for å kommunisere fagene våre bedre og dette så jeg at det var stor interessse for, både fra næringslivet og fra det kommunale. Så da stiftet vi NODA for fire år siden. Det har gått som det har gått, og NODA vokser kjempefort – kanskje litt for fort.

Har det vært morsomt?

Jeg liker det, og jeg liker formidling. Det som har vært så viktig med NODA er at vi ikke jobber direkte med oppdrag innenfor design og arkitektur, og blir en nøytral arena. Da er det lettere for folk å høre på oss, ettersom vi ikke har en baktanke om å få oppdrag selv. Det er nok en av grunnene til at vi har fått så stor suksess.

Hva er det som er så spesielt med NN?

Det var kjærlighet som fikk meg hit, og jeg tror det er kjærligheten for Nord-Norge som har gjort at jeg har blitt her. Ikke bare fra mannen min, men fra alle folkene som jeg har blitt kjent med her. Her er det folk som er villig til å dele den kunnskapen som de har. NODA hadde aldri vært NODA om ikke vi hadde hatt tilgang på så mange gode støttespillere, mentorer og samarbeidspartnere – alle som har vært med å bidra med sin kompetanse. Det er sikkert ikke unikt, men det er veldig positivt og det er mye av grunnen til at jeg har blitt her.

Hvordan synes du at det er å jobbe på FLOW?

Jeg stortrives her! Pellerin tok først kontakt med meg og sa: “Michelle, vi skal utvikle et coworking-space, har du lyst å flytte om vi utvikler dette?”. Så sa jeg ja. Så spurte jeg om hvem som hadde tenkt til å utvikle dette, og da sa de at de selv ville gjøre det. Da spurte jeg de om ikke FLOW kunne være med å utvikle det her, for de har peiling. Og da sa de: “Det hadde jeg ikke tenkt på, men hvorfor ikke?”. Kort tid etter det hadde FLOW fått ansvar.

Jeg sa også at jeg kun flytter om dere ansetter gode arkitekter som utvikler stedet og gjør det attraktivt og funksjonelt., og de kom hele tiden med tegninger og spurte hva jeg synes. Så jeg stortrives her, vi blir jo flere og flere som kommer hit med masse kompetanse. Det er veldig fint å sitte her.

Nord-Norge?

Alle de andre dere snakker med kommer sikkert til å si noe om de geografiske forholdene i Nord-Norge, og at vi mangler arbeidskraft. I Tromsø alene ser vi at det er åtte ledige stillinger som arkitekt – vi får ikke tak i den kompetansen som vi trenger!

Men vi får ikke folk til å flytte hit. Det er noe vi jobber for. Fortelle folk, som dere, at de skal komme til Tromsø, kom til Nord-Norge! Hvordan kan vi få de ferdige utdannede tilbake til landsdelen? Vi forteller folket at design og arkitektur er en viktig jobb, slik at det legitimerer faget for de som ønsker å komme tilbake for å etablere seg innenfor dette fagfeltet. Det er mangel på arkitekter i Norge.

Bedriftene i Nord-Norge må være flink å selge seg inn slik at nyutdannede arkitekter blir her. Vi må gjøre oss litt mer sexy i Nord-Norge enn det vi gjør i dag! Vi snakker om at Nord-Norge er for få folk, og da må vi jobbe smartere. Hvordan jobber vi smartere? Med design. Det er et verktøy for å jobbe smartere.