Hvem er du?

Jeg heter Silje og jobber i Norges sjømatråd. Jeg er utdannet statsviter med en bachelor i europastudier og en mastergrad i statsvitenskap, utdanningen har jeg tatt ved UiO og et universitet i Strasbourg som heter Marc Bloch. Etter utdanningen min jobbet jeg noen år med opprinnelse i Tollvesenet, etter det jobbet jeg 6 år i European Free Trade Association (EFTA) med markedsadgang i frihandelsforhandlinger, og så kom jeg til Sjømatrådet i juni i år.

Hva jobber du med?

I sjømatrådet jobber jeg med noe som heter markedsadgang. Norge eksporterer 95% av sjømaten som produseres i landet, det er dermed viktig å vite noe om hva som kreves for å eksportere den sjømaten vi produserer, og det er der min jobb kommer inn. Jeg jobber litt med det som kreves for å få fisk ut av landet, og mest med systemene, og de eventuelle problemene, man støter på når fisken skal inn i et annet land.

Hva gjorde at du valgte denne retningen?

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med internasjonal handel, men det er ikke så veldig mange jobber innenfor dette fagfeltet. Når jeg var ferdig med utdanningen min så var det en ledig stilling i den avdelingen som jobber med opprinnelse i Tollvesenet. Da jobber man med opprinnelsen til varer, man kan si at man på en måte jobber med “passet” til varer. Det vil si at jeg jobbet med hva som gjør at en vare er norsk, og hva som gjør at land vi handler med anser en vare som norsk og fortoller den deretter. Opprinnelse er kjent som det tørreste og mest nerdete man kan jobbe med innenfor internasjonal handel, det er stort sett ingen andre enn gamle menn som jobber med dette.  Når man kan opprinnelse har man et veldig godt utgangspunkt for å lære seg all annen markedsadgang, fordi hvor varen kommer fra avgjør hvordan den skal behandles. I EFTA fikk jeg utvide fagområdet mitt og jobbe med litt mer spennende ting, som varekonsesjoner, tekniske og veterinære handelshindre og det som heter handelsfasilitering. For å komme tilbake til spørsmålet, så har jeg alltid hatt et ønske om å jobbe med handel, og dermed ble karriereveien slik som den ble.

Etter hvert ble jeg litt lei av å jobbe i EFTA, men jeg hadde fortsatt lyst til å jobbe med handel. I tillegg hadde jeg et ønske om å smalne fagfeltet mitt litt, og jobbe med kun en varegruppe. For min del ble det naturlig å tenke fisk og sjømat og derfor Sjømatrådet. Det er bare en bonus at Sjømatrådet har hovedkontor i Tromsø, for jeg skal innrømme at det er utrolig godt å flytte hjem og fortsatt ha en morsom jobb!

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

Jeg vil si at jobben min er ganske oppdelt mellom det jeg kaller for “brannslukking” og større analysearbeid. Med brannslukking mener jeg for eksempel når en eksportør har støtt på et problem når de skal eksportere en vare til for eksempel EU eller Kina eller Brasil. Da lurer de kanskje på om varen er godkjent , er bedriften godkjent, hvilke dokumenter trenger de og hva trenger de å gjøre for å eksportere og hva er tollsatsen på det de skal eksportere. Da må jeg enten peke de i riktig retning, eller om det er et nytt problem sette meg inn i det selv før jeg kan hjelpe på en god måte.

Større analysearbeid er for eksempel når Norge har forhandlet fram en ny frihandelsavtale slik som nettopp har skjedd mellom Norge og Indonesia. Da lurer eksportørene ofte på hvordan denne handelsavtalen vil påvirke dem. Når trer avtalen i kraft? Blir det full frislipp? Kan man eksportere alt til nulltoll? Kan man eksportere uten dokumenter? Når regnes fisken som norsk? Det er mange spørsmål og da gjør  at analyse av avtalen for å se hvordan den påvirker eksportører i sjømatnæringen kan være lurt.

Hva er det som er spesielt med Nord-Norge?

Det som er så genialt med Tromsø er jo at sentrum er veldig lite, det gjør at veldig mange flere folk blir med på de tingene som skjer her, det er kanskje færre arrangementer, men de arrangementene som er blir ikke så nisjepreget. Det kan igjen være en av de tingene som gjør at Tromsø virker mye mer inkluderende.

For min del, som ikke har bodd i Tromsø på 15 år, så har jeg ikke så veldig mange av mine gamle venner igjen i Tromsø, de har enten flyttet fra byen eller så har vi vokst fra hverandre. Jeg måtte lage det sosiale nettverket på nytt og sånt tar tid, men jeg opplever at det tar mye mindre tid her enn det gjorde i Oslo, og kanskje spesielt Geneve og det er veldig fint.

Faglig er Tromsø en veldig morsom by å jobbe i. Folk er engasjerte og er ikke redd for å kaste seg ut i debatter og problemstillinger som er store og komplekse. Kanskje det at vi ikke er så mange gjør at vi også er litt tøffere på å ta avgjørelser og bevege oss litt utenfor komfortsonen, som igjen gjør (tror jeg) at man ganske lett tiltrekker seg dyktige folk som liker utfordringer?